Bokmålsordboka
båk, båke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en båk | båken | båker | båkene |
| en båke | |||
Opphav
gjennom lavtysk; fra gammelfrisiskBetydning og bruk
faststående sjømerke av tre eller jern med stort toppmerke som viser leia